Contributed articles on modern philosophy, Saiva Siddhanta and Cō. Kiruṣṇarājā.

1. Yŏn'gyŏngjae Sŏng Hae-ŭng. "Yŏn'gyŏngjae chŏnjip", innŭn sasil ŭl kŭdaero kirok hada -- 2. P'ungsŏk Sŏ Yu-gu. "Imwŏn kyŏngjeji", hŭlkuk kwa chongittŏk in hangmun ŭn anŭrira -- 3. Oju Yi Kyu-gyŏng. "Ojuyŏn munjang chŏnsan'go", pakhak kwa kojŭnghak ŭro modŭn kŏt ŭl pyŏnjŭng hara -- 4. Tasan Chŏng Yag-yong. "Mongmin simsŏ", sidae rŭl ap'ahago paeksŏngdŭl ŭi pich'am han sam e punno haeya handa -- 5. Ch'ujae Cho Su-sam. "Ch'ujae chip", nara ka mangharyŏmyŏn pandŭsi yomul i naonda -- 6. Nakhasaeng Yi Hak-kyu. (...) "Yŏngnam akpu", mal hanŭn cha nŭn choe ka ŏpta -- 7. Kuhwajae Hong Sŏng-mo. "Tongguk sesigi", sot e kadŭkhan kuk ŭl han sutkal ro mat poda -- 8. Hosan Cho Hŭi-ryong. "Sŏgu mangnyŏllok", hanŭl arae kajang t'ongk'wae han il ida -- 9. Sŏp'a Yu Hŭi. "Munt'ong", ilsaeng ŭl nŭl sibi sok esŏ saranne -- 10. Hyegang Ch'oe Han-gi. "Kihak", taedong ilt'ong ŭi isang segye rŭl kuhyŏn hada -- 11. Kosanja Kim Chŏng-ho. "Taedong yŏjido", chido ro ch'ŏnha ŭi hyŏngse rŭl salp'il su itta -- 12. Paegun Sim Tae-yun. "Pongni chŏnsŏ", mani ilgŭlsurok pongni ka tŏuk manajinda -- 13. Suun Ch'oe Che-u. "Tonggyŏng taejŏn", hangmun ŭro marhajamyŏn 'tonghak' irago haeya handa -- 14. Tongmu Yi Che-ma. "Kyŏkch'igo", i ch'aek i ch'ŏllima ka toeji ank'ennŭn'ga? (shrink)

Articles on the relevance of Islam and a comparative look with European philosophy in the contemporary world.

Bu çalışmada Gilles Deleuze’ün Felix Guattari’yle iş birliğinden önce kaleme aldığı eserlere damgasını vuran Nietzsche okumasının anahtar kavramlarına odaklanılmakta ve Deleuze’ün Nietzsche alımlaması ile kendi fark felsefesi arasındaki ilişki açığa çıkartılmaktadır. Deleuze’ün okumasında öne çıkan temalar: Platonculuğun ters yüz edilmesi ve anti-felsefeye çağrı; nihilizmin aşamaları ve ahlaki değerlerin soybilimsel çözümlemesi; güç-istenci ve bedenin bir kuvvetler çokluğu olarak yeniden kavranması ve eleyici bir ilke olan ebedi dönüşün ‘kendinde fark’ı olumlaması şeklinde sıralanabilir. Bu konuların kesiştiği nokta Nietzsche’nin rasyonalizm karşıtlığıdır. Nietzsche, erken dönem (...) metinlerinden Tragedyanın Doğuşu ’nda, ‘Platonik İdea’nın ölü hakikatinin karşısına, kendini daima şeylerin oluşu vasıtasıyla yani görünüşün görünüşünde duyumsanabilir kılan varoluşun ‘ilksel birliğini’ koyar. Deleuze’e göre Nietzsche’nin felsefesi, yaşamın olumlanmasına yönelik anti-Platoncu bir başkaldırı niteliği taşır; çünkü o, “güç-istenci” ve “ebedi-dönüş” kavramları aracılığıyla görünüş dünyasına içkin dinamik ve yaşamsal ilkeleri, geleneksel felsefenin özne, özdeşlik ve temsil gibi kurgularına karşı savunur. Bu açıdan Deleuze, Nietzsche’nin güç istenci düşüncesini, bedeni ve dünyayı kuvvetlerin karşılıklı ilişkileri bağlamında yeniden yorumlamamıza olanak veren bir yaklaşım olarak değerlendirir. Ebedi dönüş öğretisi ise, bir yandan varoluşa içkin yazgıyı olumlayan, diğer yandan nihilist değerleri eleyen kozmolojik dönüşün şiirsel bir yorumudur. (shrink)

Denne artikkelen tar utgangspunkt i et skille mellom samfunnsstrukturer som avgrenser legers skjønnsmessige utfoldelse på den ene siden, og profesjonens tilrettelegging for kultiveringen av erkjennelsesmessige ferdigheter på den annen. Ved å videreføre H. Grimen og A. Molanders anvendelse av S.E. Toulmins modell for praktisk resonnering i en klinisk kontekst redegjør jeg for legeskjønnets multidimensjonale, epistemiske struktur. Gjennomgangen viser hvordan skjønnsanvendelse i legerollen kan analyseres i henhold til en fagteknisk, en distributiv og en relasjonell dimensjon. Mot denne bakgrunnen diskuterer jeg så (...) spenninger som oppstår i skjæringspunktet mellom strukturering og kultivering av skjønnets ulike dimensjoner. Diskusjonen tydeliggjør at den medisinske profesjonen ikke kan betraktes som en selvtilstrekkelig premissleverandør når det gjelder å sikre adekvat kultivering av medlemmenes skjønnsutøvelse i en klinisk kontekst. Ved å synliggjøre og vektlegge de relevante profesjonseksterne bidragene i profesjonens pågående selvregulering kan befolkningens berettigete tillit til profesjonen styrkes ytterligere.Nøkkelord: strukturelt skjønn, epistemisk skjønn, profesjon, selvregulering, tillitEnglish summary: In Between Structures of Society and Profession: On Delimitation, Cultivation and Premises for Adequately Exercising Judgment in the Role as PhysicianThe point of departure of this article is a distinction between societal structures that delimit the discretion of the physician on the one hand and the profession's arrangements for the cultivation of the physician's judgment on the other. By developing H. Grimen and A. Molander's application of S.E. Toulmin's model for practical reasoning in a clinical context, the multi-dimensional epistemic structure of the physician's judgment in terms of technical, distributive, and relational judgment is accounted for. Against this backdrop, tensions emerging in the intersection between delimitation and cultivation of professional judgment in its various dimensions are discussed. The discussion clarifies that the medical profession is not a self-sufficient provider when it comes to ensuring an adequate cultivation of its members' judgment in a clinical context. It is argued that by emphasising and implementing the relevant external contributions to the profession's ongoing self-regulation, the public's justified trust in the medical profession can be strengthened. (shrink)

Lectures on Sankhya philosophy and contribution of Kaṇāda and Pāṇini; lecture series organized by Centre for Vedanta Studies, University of Kerala with the financial assistance from the Ministry of Human Resource Development, Government of India during the Sanskrit year 2000.

According to the received opinion there is a theoretical incompatibility between Herbert Hart's The Concept of Law and Alf Ross's On Law and Justice, and, according to the received opinion, it stems above all from Hart's emphasis on the internal point of view. The present paper argues that this reading is mistaken. The Concept of Law does not go beyond On Law and Justice in so far as both present arguments to the effect that law is based on a shared (...) understanding between participants in a project perceived by every participant to be a project in common. The paper demonstrates that there are substantive parallels between Hart's combination of “acceptance” or “acknowledgement” and a “critical reflective attitude” and Ross's combination of “motivation” or “feeling” and a “coherent whole of meaning and motivation.” The main conclusion is that the views of norms and normativity put forward in The Concept of Law and On Law and Justice are very close in essential respects, and, more specifically, that the two works are at root identical in their representation of the basis of normativity in reality. (shrink)

I Norge er ikke surrogati tillatt, og myndighetene fraråder norske statsborgere å benytte seg av surrogati i utlandet. I denne artikkelen fokuserer vi på kommersiell gestational surrogati og stiller spørsmålet: Bør man tillate at norske statsborgere benytter seg av surrogati i India? De etiske problemstillingene rundt surrogati er mange og sammensatte og blir spesielt utfordrende når tjenesten tilbys i et land med store kulturelle og økonomiske forskjeller både internt og i forhold til Norge. Vi baserer analysen og drøftingen av dette (...) etisk utfordrende spørsmålet på Beauchamps og Childress sin veletablerte metodiske tilnærming innen biomedisinsk etikk. Vi anvender de fire allmennmoralske prinsipper: respekt for autonomi, velgjørenhet, ikke-skade og rettferdighet på sakskomplekset for å synliggjøre spenningene involvert i dette etiske dilemmaet. Med full bevissthet om at det ikke finnes noen lettvinte og omkostningsfrie løsninger på dilemmaer generelt og dette spesielt, konkluderer vi med at interessene til de berørte parter, og spesielt surrogatmødrenes, kan bli bedre ivaretatt om surrogati tillates under omfattende reguleringer. Dersom man velger å gjøre praksisen illegal, vil man også miste mulighetene til å påvirke prosessen og sikre rettighetene til de involverte partene.Nøkkelord: surrogati, Norge–India, utnyttelse, autonomi, regulering av prosessenEnglish summary: Should Norwegian citizens be permitted to use surrogacy in India?Surrogacy is not permitted in Norway, and the government strongly advises against Norwegian citizens travelling abroad to have children through the use of the surrogacy industry. In this article, we focus on commercial gestational surrogacy and debate the question: Should Norwegian citizens be permitted to use surrogacy in India? The ethical concerns regarding surrogacy are complex and are especially challenging when the service is offered in a country with big cultural and economic differences both internal and in comparison to Norway. We base our analysis of this ethical, challenging question on Beauchamp’s and Childress’s well-established approach within biomedical ethics. We apply the four principles of respect for autonomy, beneficence, nonmaleficence and justice to shed light on the conflicts of interests in this ethical dilemma. With full awareness that there are no simple and correct solutions to dilemmas in general and on this issue, especially, our conclusion is that the interests of the involved parties, and especially those of the surrogate mothers, might be better attended to if surrogacy is allowed with extensive regulations. If this practice is made illegal, the opportunity to influence the process and secure the rights of the involved parties is lost. (shrink)

The authors of this book engage in essay form in a lively debate over the fundamental characteristics of legal and moral rights. They examine whether rights fundamentally protect individuals' interests or whether they instead fundamentally enable individuals to make choices. In the course of this debate the authors address many questions through which they clarify, though not finally resolve, a number of controversial present-day political debates, including those over abortion, euthanasia, and animal rights.

Сборник предназначен ученым, аспирантам и студентам для использования в научной работе и учебной деятельности, а также для всех заинтересованных лиц.